Hvilken bank er best for deg med gjeldstrøbbel?

Når du har gjeldsproblemer så er banken en av dine rådgivere da er det viktig å velge en bank som har erfaring med gjeld og kan tilby rådgivning på dette. Hvis du allerede har en bank som du har en god relasjon til så bør du ikke tenke på å bytte bank. Men dersom du har en bank med en dårllig relasjon eller ingen relasjon til så bør du bytte bank.

Det er en bank i Norge som har spesialisert seg på mennesker med gjeld, den heter Bank2, men vi syntes likevel ikke tilbudet deres er godt. De krever ofte at du har høy inntekt og en bolig for å få hjelp. Det betyr med andre ord at denne banken ikke er for alle. Men det skader ikke å ta kontakt å høre om de kan bistå i noen form. De er gode på gjeld.

Faktisk så tror vi at de aller fleste banker i Norge sitter på kompetanse som kan hjelpe deg med gjeldsproblemer. Du må bare finne en bank som du kan skape god relasjon til og ikke minst som kan gi deg gode råd. Ikke forvent at banken sier "vi gir deg et lån som du kan betale gjelden med" med det første. Men banken vil alltid prøve å finne en løsning for deg.

 5 tips til deg med gjeldsproblemer som skal velge bank
-Velg en lokal bank eller en bank med en rådgiver i nærheten av deg
-Kontakt banken for å avtale et møte
-I forkant av møtet har du en liste over hele din gjeld og dine kreditorer
-Ta med en kopi av siste selvangivelse
-Kle deg ordentlig Lykke til med å finne den riktige banken for deg!

Slik blir du kvitt kredttkortgjeld

Kredittkort er blitt noe omtrent alle nordmenn har, dessverre så har ikke alle skjønt helt hvordan man bruker kredittkortet riktig. Dette har resultert i at veldig mange nordmenn har skyhøy kredittkortgjeld som vokser for hver dag som går.  Hvis du har mye gjeld med kort så er det bare en ting å gjøre, å bli kvitt den. Nå skal vi fortelle deg hvordan!  

Finn ut hvor mye du har i kredittkortgjeld
Før du kan begynne å betale ned gjeld så er du nødt til å finne ut hvor mye skylder. Dette gjør du ved å samle alle krav i et regnestykke.  

Har du noen mulighet til å låne penger?
Nå vet du hvor mye du skylder, så må vi prøve å finne ut hvordan du kan finansiere gjelden din. Dette er svært kostbar gjeld og derfor viktig å få ut av verden så raskt som mulig. Så først må du se om du har noen ting du kan selge. Dersom du har mye småting så trenger det ikke være noe i veien for å selge disse, alle små beløp teller. Når du nå har solgt og frigjort litt kapital så må du prøve å skaffe resten dersom du ikke har dekket resten av beløpet. Dette kan du gjøre ved å spørre familie og venner. Dersom du ikke har mulighet til dette så kan du søke om refinansiering uten sikkerhet, dette kan du gjøre hos Bank Norwegian,YaBank eller Bank Norwegian.  

Kontakt kreditorene dine
Kreditorene dine er de du skylder penger. Hvis du har klart å samle nok penger til å betale ned kravene så gjør det med en gang. Dersom du ikke har skaffet nok penger men har litt så betal ned noen krav. De resterende kreditorene kontakter du, da forteller du at prosessen med å betale ned gjeld er i gang og at du gjerne vil lage en nedbetalingsplan med dem. Prøv å få de til å senke rentene eventuelt fryse dem i en liten periode.  

Be om å sperre for kreditt
Dette kalles en frivillig kredittsperre og du kan få det på dagen. Du kan kontakte Experian for å få en kredittsperre for deg selv. Denne kan du ha til økonomien er stabilisert og kan lett fjernes når du føler at du har kontrollen igjen.  

Vær disiplinert
Nå er resten opp til deg, du er nødt til å ta tak i deg selv. Begynn sparing og få en solid buffer. I tillegg så bør du sette opp budsjetter.

Manglende kunnskaper om egen økonomi?

Dessverre er det slik at mange i dag sliter med større gjeld enn de klarer å håndtere, noe som ofte ender med tunge depresjoner og økonomisk ruin som resultat. Ofte ligger grunnen til dette i manglende kunnskaper om egen økonomi, og selv om mange har relativt gode inntekter, har de store vanskeligheter med å styre disse inntektene i forhold til hvilke utgifter de pådrar seg. Dyre lån, forbrukslån i særdeleshet, kan være en av synderne, ikke minst fordi de er "ikke-verdiskapende", hvilket innebærer pengene blir brukt på ting som ikke skaper ny eller annen verdi, men bare forsvinner. Har man lånt til boligkjøp regnes dette som verdiskapende, da boliger stort sett stiger i verdi, men låner man til bil, er dette noe som taper sin verdi over tid. Låner man til for eksempel ferier, er det et rent tapsprosjekt, og bør så langt det er mulig unngås, med mindre man har et solid budsjett som kan håndtere en slik utgift som et slikt lån på kort sikt vil være. Kort sagt kan man si at ethvert lån som overstiger inntekten utgjør en sikkerhetsrisiko rent økonomisk, og bør vurderes nøye før opptakelse. En annen viktig faktor er spill, og der man tidligere måtte oppsøke fysiske spillemaskiner for å spille, kan man nå spille på internett, og så lenge det er ekte penger det spilles med, er det dessverre også mange som spiller seg, bokstavelig talt, fra gård og grunn. Nå er det imidlertid slik i Norge i dag at det rent lovmessig ikke er tillatt å spille på kreditt, men det hjelper lite, dersom man spiller bort alle pengene man egentlig skulle ha betalt regninger med. For å unngå dette, bør man se litt på hvilke alternativer man har for denne type spill på internett, og flere aktører har funksjonalitet som hjelper spilleren med å unngå denne problematikken. Eksempelvis har spillere hos Unibet muligheten for å sette tak på hvor mye man kan spille for i en gitt periode, enten dag eller uke, og overstiger man dette, kan man bli "ekskludert" inntil man er ajour igjen. Noe som er genialt hvis man for eksempel liker å spille på casino eller andre spillemaskiner, da man kan kose seg med spillet, og ikke bekymre seg over å spille for for mye. Kommer man over ønsker spillebeløp stopper spillet opp av seg selv, og man må vente inntil den selvpålagte karantenen oppheves og man er klar til nye runder.

Snøballmetoden eller høy rente først-metoden?

år man først sitter med mye gjeld er det viktig å være motivert til å betale den ned for å ha sjans til å klare det, og i denne artikkelen kan du lese litt mer om to forskjellige metoder som blir brukt til gjeldsnedbetaling. Begge har både fordeler og ulemper, men innen du har lest ferdig artikkelen kommer du forhåpentligvis til å vite alt som er verdt å vite om både snøballmetoden og høy rente først-metoden.

Snøballmetoden passer best for dem som har dårlig motivasjon til å betale ned lånet, og gir mye raskere resultater enn høy rente først-metoden. Det går enkelt nok ut på at man begynner med å betale ned de kreditorene man skylder minst penger først, og jobber seg oppover mot de større beløpene etter hvert. Da får man den fordelen at man ser resultater fort, og dessuten får man færre kreditorer å forholde seg til.

For å starte med snøballmetoden må man begynne med å lage en liste over absolutt alle man skylder penger. Lista bør inneholde navn, summen du skylder og hvor du skal betale pengene til. Det er valgfritt om du vil inkludere en kolonne med renter også, da denne ikke spiller så stor rolle i snøballmetoden. Inkluder det du skylder venner og familie også, da det er viktig å betale dem tilbake selv om det ofte er rentefritt. Når du har fått med alle du skylder penger så sorterer du listen slik at de du skylder minst penger er øverst, og har dem i stigende rekkefølge helt til du avslutter med den du skylder mest penger.

Deretter er det bare å bruke alle pengene du har til overs til å betale ned på den øverste raden helt til du er ferdig med dem. Deretter stryker du dem vekk fra lista, og begynner på neste rad.
Slik fortsetter du til du når bunnen. Som du ser merker man fort resultatene, og antall kreditorer vil synke kjapt i starten. Etter hvert som man kommer lenger ned på listen vil det ta mye lenger tid å bli kvitt en rad, men det er jo helt naturlig. Og for all del, husk å betale minimumsbeløpet og alle gebyrer på alle de andre kravene selv om du jobber med det øverste.

Høy rente først-metoden er en metode som er mye mer økonomisk, og du sparer mer penger på å bruke denne. Den går ut på at du lager samme lista, men denne gangen må du inkludere hvor høy den effektive renta er på. Når du skal sortere lista legger du dem med høyeste rente øverst, og jobber deg nedover til den med lavest effektiv rente er på bunnen.

Akkurat som med snøballmetoden jobber du med den øverste raden først, og fjerner den og går videre når du har betalt ned hele kravet. Dermed blir du kvitt de som er dyrest å skylde penger til først, og sparer dermed så mye penger som mulig. Ulempen er at det kan ta mye lenger tid i starten, og dermed føles det ikke som om man gjør noen fremskritt før etter lang tid. Derfor passer denne metoden best til folk som allerede er godt motiverte til å betale ned all gjelden sin, koste hva det koste vil.

Slik går du frem for å bli kvitt kredittkortgjelda

Når man først begynner å henge etter på kredittkortregningene tar det ikke lange tiden før gjelda begynner å bli stor, og avgiftene høye. Kredittkortgjeld er nemlig en av de dyreste typene gjeld, og derfor lønner det seg å bli kvitt denne så fort som mulig.

Når man har mye kredittkortgjeld er det viktig at man ikke bruker nye kredittkort til å dekke den gamle gjelda. For selv om det er rentefritt i et visst antall dager er den effektive renta sikkert like høy når du først har kommet over gratisperioden, og det finnes mange bedre måter å bli kvitt gjelda på.
Det er flere måter man kan ta kontroll over kredittkortgjelden på, blant annet ved å refinansiere gjelden.

Det vil si at man tar opp et samlet lån for å betale ned hele kredittkortgjelda, og da har man bare én bank og ett lån man må forholde seg til. I tillegg får man forhåpentligvis lavere rente, og trolig billigere gebyrer. For å refinansiere lånet må man snakke med en kunderådgiver i en bank, og til denne samtalen bør du ha med et ordentlig og realistisk budsjett, samt en god betalingsvilje. I tillegg må du ha full kontroll over hvor mye gjeld du faktisk har, og hvilket selskap du skylder penger til. Det er best å få refinansiert all gjelda på en gang, selv om summen er større enn du hadde regnet med.

Hvis du har en liten kredittkortgjeld er det ofte best bare å kvitte seg med den så fort som mulig. For eksempel kan man selge bilen, møbler eller annet av verdi, og bruke dette til å betale ned gjelden. Det er selvfølgelig slik at man aldri får like mye som man betalte for gjenstanden, men sånn er det for alle ting. Alle pengene du får samlet inn er med på å redusere gjelden din, så det er om å gjøre å selge så mye som mulig. For å bli kvitt tingene kan man enten prøve et godt, gammeldags loppemarked, eller så kan man legge dem ut for salg i lokalavisa, eller på nettsider som Finn.no.

Også i tilfeller med mye gjeld kan det lønne seg å selge ting, da det først og fremst reduserer gjelden, men også for å vise banken at du er villig til å gjøre alt for å bli kvitt gjelden. Sistnevnte er lurt dersom man skal prøve å refinansiere lånet, da det utelukkende viser betalingsvilje. Det betyr et stort pluss i boka når du søker om refinansiering, og kan være avgjørende for om du får lånet eller ikke.
Om du har mulighet til å jobbe overtid eller tjene ekstra penger på annet vis er det også helt klart å anbefale. Jo fortere du betaler tilbake gjelden, jo mer penger slipper du å betale inn i renter og avgifter, og det er derfor om å gjøre å bli kvitt gjelda så fort som mulig. Så jobb så mye overtid som mulig i noen måneder mens du betaler ned så mye som mulig, så blir gjelds fort redusert betraktelig. 

Unngå mer gjeld: forandring av adferd

kredittkort-, eller forbrukslångjeld uten at man rett og slett bruker pengene sine feil, og før man kan begynne å betale ned gjelden bør man begynne å forandre adferden for å ta problemet ved rota.
For dersom man ikke forandrer adferden spiller det fint liten rolle om man prøver å betale ned gjelda. Man vil rett og slett ikke klare det. Å komme seg ut av gjeldsproblemer handler faktisk først og fremst om å forandre adferden sin til å få en mer normal økonomi, og det betyr at man må ta smartere valg i hjemmet, og ikke minst i butikkene.

Første steg til å forandre økonomisk adferd er ved å finne ut hvor mye man faktisk bruker. Derfor bør man skaffe kontoutskrifter for det siste halve året og begynne å regne det ut. Legg sammen alle summene, og del de inn i kategorier. Kategoriene man deler inn i kan for eksempel være slik:
- Faste utgifter som strøm, husleie og forsikringer.
- Mat, restaurantbesøk, godteri og drikke. 
- Fremkomstmidler som bil, buss eller tog.
- Lån, avgifter, renter og gebyrer.
- Alt annet, som røyk, kino, klær, bøker og alt annet man strengt tatt ikke trenger.

Når man legger sammen alle disse summene og deler de opp i antall måneder får man vite totalforbruket for én måned. For veldig mange er dette mye høyere enn man originalt trodde, men det er viktig å vite det faktiske forbruket. Først da kan man begynne å finne ut hvor man skal forandre på adferden.

Hvis kategorien med annet inneholdt store utgifter er det først og fremst her man bør kutte ned. Om du skal bli gjeldfri er det bare å begynne å droppe disse tingene, noe som betyr at man må kjøpe mindre klær og luksusartikler. Røykere som slutter kan også spare inn mange tusen kroner i året, og disse kan brukes til å betale ned gjelden isteden. Også på kategorien om mat kan man fort spare inn en del penger, og ofte er det snakk om å lage retter fra bunnen av istedenfor å kjøpe ferdigmat. Ellers er det mange matvarer fra butikkenes egne billigmerker som er minst like gode som dyrere merker, og det blir fort noen penger ut av å kjøpe disse. Til slutt bør man være mer oppmerksom på hva man kjøper når man er ute og handler, da litt sjokolade og litt potetgull fort koster en god del når man kommer til kassa.

Når man har bestemt seg for hvordan man skal kutte ned forbruket sitt så er det på tide å lage et nytt budsjett. Dette budsjettet bør inneholde absolutt alle forutsette utgifter, og skal følges til punkt og prikke. Det eneste unntaket som er lov er ved nødstilfeller som for eksempel veterinærutgifter, eller ved tilfeller hvor man bruker mindre enn man hadde budsjettert. Slike budsjett kan fort hjelpe til med å holde kontroll på hvor mye penger man bruker, slik at man ikke ender opp med å bruke mye mer enn man har råd til igjen.

Etter å ha fulgt budsjettet i noen måneder er man mye mer rustet til å begynne å betale ned på gjelden, da man har mye større kontroll på hvor mye penger man faktisk kan sette av til nedbetaling hver måned.

Bruk en bufferkonto for å unngå ennå mer gjeld

Selv om man endelig har blitt kvitt all gjelden er det greit å ha en plan for å unngå fremtidig gjeld, da flere gjeldsslaver som har kommet seg ut faller tilbake i gjeldskrisa etter noen år. I denne artikkelen kan du lese litt om hvordan man kan bruke en bufferkonto for å unngå å ende opp med gjeld igjen.

En bufferkonto er på en måte en slags sparekonto, og er kun til bruk dersom det er helt nødvendig. Det er nemlig mange som får gjeldsproblemer som følge av at de må ta opp et forbrukslån eller bruke kredittkort til å dekke en uforutsett utgift. Det kan være så mye, for eksempel at bilen må repareres på verksted, huset må dreneres, katten må opereres eller hva som helst annet. Felles for alle disse utgiftene er at de koster mye og at de haster, så da får man ikke muligheten til å spare opp penger til kostnaden.
Derfor ender mange med å ta opp et dyrt forbrukslån eller bruker kredittkort til å dekke disse utgiftene.
Med en bufferkonto er derimot ikke dette er problem. Bufferkontoen skal nemlig dekke slike saker som krever store summer fort, som ved skader eller ulykker.

Summen man kan ha på en bufferkonto er opp til hver enkelt, men jo større, jo bedre. Å sette inn 500 eller 1 000kr i måneden er mulig for de aller fleste, og etter noen år har man en bufferkonto som tåler det meste. Skulle vaskemaskinen ryke er det ikke noe problem, for da er det bare å bruke bufferkontoen.

Det er mange som liker å ha såpass mye som 2 ganger månedslønn på bufferkontoen, mens andre holder seg til én månedslønn. Da sparer man altså opp en fast sum hver måned frem til man når denne grensen man selv har satt, og så kan man heller spare disse pengene til noe annet fremover. Hvor mye du vil ha på bufferkontoen bestemmer du jo selv, og det bør også avhenge av hva man skal bruke bufferkontoen på. Er det bare om store ting skjer, som om kjøleskapet går i stykker, eller skal den brukes om strømregninga blir overraskende dyr?

Det kan faktisk være lurt å lage en liste over hva man kan bruke penger på og ikke. Spesielt om du har bufferkonto sammen med en kjæreste eller ektefelle. Dette kan gjøre det lettere å ha oversikt, og unngå diskusjoner og krangler i fremtiden.

Når man har en bufferkonto er det viktig at man ikke bruker pengene på dumme ting som du egentlig ikke trenger, eller hverdagslige ting. Det er klart det er bedre å bruke disse pengene enn å ta opp lån for å få råd til å kjøpe mat eller andre nødvendige ting, men poenget med bufferkontoen er at den kun skal brukes til krisesituasjoner. Og derfor må man være streng mot selg selv, og aldri bruke den til annet. For når man først har begynt å bruke den til alt mulig er det overraskende lett å bruke den litt til, og før du vet ordet av det er den tom. Så bruk hodet, og vær streng med bufferkontoen!
Så lag deg en bufferkonto med det samme. Det virker kanskje kjedelig å sette inn penger der hver måned, men tro meg, når du plutselig trenger den er du sjeleglad for at du har den!